Bølgedalene på Bali

Endelig er vi på norsk jord. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være så glad for å være hjemme igjen!

Bali. En helt annen holdning til dyr. Ekstremt travel og bråkete trafikk. Forurensing og søppel overalt. Matforgiftning. Jeg hadde sett for meg fred og ro, kokosnøtter, kritthvite strender og slaraffenliv. Takk, Instagram! Vi rakk å besøke én strand, og den var full av søppel.

Hjertet mitt verket av å se hunder som gikk på tre bein, eller knapt gikk i det hele tatt, uten pels igjen på kroppen. Kan dere ikke heller ta livet av dem, tenkte jeg, enn å la de ligge på fortauet utenfor butikkene deres og lide i solsteken med skabb og lopper. Tenk for et liv. Kattene så vi knapt, men de vi så var små, tynne, og blir sikkert ikke mange år gamle. 

Kyrne sto i provisoriske fjøs langs veiene, bundet fast etter ring i nesa og uten skikkelig skygge og tilgang til vann. Milevis fra norsk økonomi og tilhørende robotfjøs. Virkeligheten midt i fleisen. Norge er rikt. 

Matforgiftningen er det verste jeg har opplevd. Feber, diaré, oppkast, leddsmerter, tilbakefall av IBD, dehydrering, dag etter dag. You name it, I had it. På et tidspunkt var jeg bekymret for om jeg måtte ha intravenøs behandling, og det siste jeg ville var å bli innlagt på et balinesisk sykehus. Heldigvis karret vi oss til uten!

Oppturene var kort sagt god mat og vennlige balinesere. Men Bali er ikke et sted jeg vil tilbake til med det første. Jeg blir rett og slett bekymret når jeg ser hvor overbelastet slike steder har blitt. Vi har bare én jordklode og så videre. 

Man får virkelig sett Norge utenfra når man reiser slik. Hvordan vi resirkulerer og kildesorterer, spiser utgått mat, kjøper flest elbiler i verden, sykler til jobb og har kjøttfri mandag. Mens resten av verden tydeligvis bare kjører hardt på, dag etter dag. 

Norge, du er et fint land. 



Follow:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *